Hydrolab – Bløtgjørende filtrering

Vannets hardhet er summen av magnesium- og kalsiumioner som forekommer i alle mulige kombinasjoner. Tabell 1 viser hovedfordelingen av vannets hardhet.
| Generell hardhet av kationer | Generell hardhet av anioner |
| karbonathardhet | ikke-karbonat hardhet | |
| kalsiumhardhet | Ca(HCO3)2, Ca(OH)2, CaCO3 | CaSO4, CaCl2, Ca(NO3)2 |
| magnesiumhardhet | Mg(HCO3)2, Mg(OH)2, MgCO3 | MgSO4, MgCl2, Mg(NO3)2 |
Typer av vannhardhet:
– Kalsium-/magnesiumhardhet skyldes oppløste kalsium-/magnesiumsalter.
– karbonat (forbigående) hardhet er assosiert med tilstedeværelsen av forbindelser i form av kalsium- og magnesiumhydroksider, bikarbonater og karbonater. Etter koking forsvinner denne delen av den totale hardheten i vannet.
– ikke-karbonathardhet (permanent) skyldes hovedsakelig kalsium- og magnesiumsalter. Oftest er det sulfater, som danner gipsstein som er vanskelig å fjerne, f.eks. CaSO4 og klorider[2].
Enheter:
| enheter | mmol/1 | mial/l | på | oang | ofranc | mg CaCO3/l |
| mmol/l | 1 | 2 | 5,61 | 7,02 | 10 | 100 |
| mval/l | 0,5 | 1 | 2,8 | 3,5 | 5 | 50 |
| på | 0,178 | 0,356 | 1 | 1,25 | 1,78 | 17,0 |
| oang | 0,143 | 0,286 | 0,8 | 1 | 1,43 | 14,0 |
| ofranc | 0,1 | 0,2 | 0,56 | 0,7 | 1 | 1 |
| mg CaCO3/l | 0,01 | 0,02 | 0,056 | 0,07 | 0,1 | 1 |
I henhold til helseministerens forskrift skal vannets hardhet for drikkevann ligge i området 60-500 mg CaCO3/l3/l
Tab. 3 Klassifisering av vann i henhold til generell hardhet [2].
| vann | mg CaCO3 |
| veldig myk | 100-200 |
| myk | 100-200 |
| middels myk | 200-350 |
| vanskelig | 350-550 |
| veldig vanskelig | >550 |
Vannmykgjøring er fjerning av ioner som er ansvarlige for vannets hardhet, ved at vannet ledes gjennom en natriumkation. Når vannet renner gjennom ionebytterharpiksen, byttes kalsium-(Ca2+) og magnesium-(Mg2+) ioner ut med natrium-(Na+) ioner.
Lengden på ionebytteren avhenger først og fremst av: – ionebytterens arbeidskapasitet, – mengden utvekslede ioner, – forberedelsen av bedet for ionebytte. Ioneutvekslingsprosessen varer til “bedbreakthrough”, dvs. til den antatte konsentrasjonen av ionene som er utvekslet i den rensede løsningen er nådd (fig. 1) [3].
